I dette
blogginnlegget vil jeg fokusere på hva som er en god lærer i forbindelse med
klasseledelse. Jeg har som elev ofte tenkt over på hva jeg selv synes er en god
lærer. Når jeg begynte på lærerstudiet kunne jeg se for meg lærere jeg ikke
ville være og lærere som jeg ville være. Den beste læreren jeg noen gang har
hatt var en fransklærer på videregående. Jeg vet at mange var veldig fornøyd
med denne læreren. Hvorfor var nettopp denne læreren så flink? Jeg så
henne som en lærer som var faglig sterk og var flink til å fortelle historier
fra tiden hun bodde i Frankrike. Hun ga av seg selv og brydde seg om at alle
elevene skulle lære mest mulig fransk. Jeg følte at hun var opptatt av å skape
en god relasjon til sine elever. Jeg husker jeg hadde en mattelærer på
videregående. Han var en eldre mann som var faglig flink, men som jeg ikke
opplevde som en god klasseleder. Han snakket et vanskelig språk og snakket kun
fag med oss elever. Jeg husker at en elev en gang brukte fornavnet, det falt
ikke i god jord og han ble klart fortalt at han ville bli henvist til ved
etternavnet. Han var opptatt av å skape en avstand til elevene. Jeg husker også
godt en lærer jeg hadde på ungdomsskolen. Jeg fikk ofte vondt av denne læreren
og tenkte at han ikke burde jobbe som lærer. Han hadde ingen tydelig lederrolle
og snakket hele tiden med svak og nesten redd stemme. Han ble helt overkjørt av
de sterke elevene i klassen og hadde ingen kontroll over klasserommet.
Klasseledelse
På
utdanningsdirektoratets sider kommer det flere hovedpunkter under
klasseledelse. Emner som relasjoner, struktur og regler, læringskultur og
motivasjon og forventinger er sentrale. (www.udir.no) God ledelse avhenger av
en kombinasjon av struktur og tydelighet på den ene siden og støttende og
anerkjennende relasjoner til elevene på den andre siden. (Nordahl, 2012, s. 22)
I Nordahls modell; ”dimensjoner i klasseledelse” illustreres forholdet mellom
lærerens kontroll, struktur og tydelighet kombinert med den varme og nærhet
læreren viser og den relasjonen læreren har til elevene. De fire dimensjonene i modellen er forsømmende, autoritær, autoritativ og ettergivende. En autoritativ lærer underviser og veileder elevene, men klarer også å
se elevene og anerkjenne dem. En ettergivende
lærer gir ofte etter for elevenes krav og ønsker, fordi læreren er opptatt av
elevene og ønsker et nært forhold, men er ikke tydelig som leder. For en lærer
er det ikke tilstrekkelig å like barn, man må også være tydelig og vise at man
har kontroll. En forsømmende lærer
har verken kontroll over eller nærhet til elevene. En autoritær lærer har stor grad av kontroll, men utstråler ikke varme
eller har nære relasjoner til elevene. Den autoritære læreren utøver
klasseledelse med strategier som medfører at elevene er redde for læreren. En autoritativ lærer vil også ha en faglig autoritet der læreren er opptatt
av å ha nære relasjoner til elevene, men samtidig har god faglig kompetanse og
som viser et sterkt faglig engasjement. Dette viser at det ikke er noen motsetning
mellom å ha et godt forhold til elevene og samtidig være opptatt av fag og læring.
Nordahl, 2012, s.31- 32). Denne læreren viser både emosjonell og faglig støtte.
Emosjonell støtte handler om elevenes
sosiale situasjon, mens faglig handler
om læring. (www.udir.no)
Hva tenker elevene om læreren?
Wentzel (2002)
fant at elever beskriver gode lærere som en som hjelper med skolearbeid, sjekker om de har forstått, er
ressursorienterte, er morsom, viser interesse for deres liv, viser dem respekt,
hjelper med personlige problemer og er hyggelig. Tenåringer er særlig opptatt
av at læreren viser dem respekt og toleranse, stiller krav til dem i tråd med
deres forutsetninger, og at lærerens tilbakemeldinger til elevene er preget av
omsorg. Elevene liker ikke at lærerne roper, kjefter,
fornærmer elever, gjør elever flaue eller ikke hjelper dem som trenger det. Det
er viktig at læreren møter alle elever på en respektfull, høflig, vennlig og
engasjert måte. I tillegg vil jevnlig bruk av elevens navn ved positiv kontakt,
blikk kontakt, bruk av personlige kommentarer som viser at man ser og kjenner eleven,
et klapp på skulderen, anerkjennende kommentarer, interesse for elevens liv
utenfor skolen og bruk av humor i samspillet med eleven har stor effekt på
relasjonskvaliteten. (www.udir.no)
Mine erfaringer
Jeg ønsker å
være den autoritative læreren som har fokus på både faglig og sosial støtte. Jeg
er selvsagt ingen fasit på hvordan en skal utøve god klasseledelse, men i mine
øyne handler klasseledelse mye om å finne den gode middelveien. Den gode
middelveien handler for meg om å ha klare forventninger til elevene, gi av seg
selv, vise interesse for hvordan elevene har det, være glad i mine fag og i blant
tørre å være upopulær der jeg setter grenser og gir anmerkninger for negativ
atferd. For å klare denne
middelveien mener jeg det er viktig å ha tydelige regler som henger i
klasserommet, snakke med elevene på tomannshånd, der jeg kan høre hvordan det
går med elevene både sosialt og faglig. I undervisningen tør jeg å gi litt av
meg selv og kan snakke om andre ting enn kun fag. Jeg forsøker alltid å få
øyekontakt, smile og hilse på elevene også når jeg treffer elevene utenfor
undervisningen. Rektor på skolen sa på et møte at noe av det første elevene
tenker om læreren er; ”liker du meg”? Det ikke bare er viktig at elevene
respekterer meg, men også at jeg som lærer respekterer elevene. Jeg lever som
lærer mye etter ordtaket; ”smil til verden og verden smiler til deg”. Dersom
jeg er positiv og gjør det jeg kan for mine elever tenker jeg at jeg også vil
få mye positivt tilbake fra mine elever.
 |
| Foto: Line Vollesfjord Moseid |
Litteraturliste
Bøker
Nordahl, T.
(2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal norsk
forlag
Elektroniske
kilder
Utdanningsdirektoratet.
(26.01.2014) Klasseledelse. Hentet
fra
Utdanningsdirektoratet.
(26.01.2014) Støttende relasjoner.
Hentet fra
Det er interessant at du tar utgangspunkt i egne erfaringer som skoleelev, når du reflekterer rundt god klasseledelse. Her klarer du å gi en spennende beskrivelse av 3 forskjellige typer innen klasseledelse, og du illustrerer et viktig poeng: Det er essensielt at vi prøver å sette oss inn i elevenes perspektiv, når vi jobber med å utvikle god klasseledelse.
SvarSlettI forbindelse med dette studiekravet, så har jeg lest litt om de forskjellige dimensjonene i klasseledelse. Det er allikevel først etter å ha lest din beskrivelse av disse, at jeg fikk en god forståelse av hva hver enkelt dimensjon innebærer. Det er derfor tydelig at du har gjort en veldig god jobb med å sette deg inn i denne teorien.
I forhold til framtidig praksis, så beskriver du den autoritative læreren som ditt forbilde. Jeg er derfor nysgjerrig på om det er noen områder innen klasseledelse du føler at du må jobbe ekstra med for å oppnå dette idealet.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettDei ulike dimenasjonane på klasseleiing som du trekk fram; autoritær, forsømmande, ettergivande og autoritativ er ein teori som eg og likar å trekke fram når klasseleiing skal diskuterast. Eg synes den seier utroleg mykje, samtidig som den er enkel å forhalde seg til. Og du forklarar den på ein god måte. At du ønskjer å vera den autoritative lærar og har eit bevisst forhold til dette synes eg er kjempebra.
SvarSlettAvsnittet som seier noko om kva elevane tenkjer om læraren, var spesielt lærerikt synes eg. Det var veldig nyttig å få den innfallsvinkelen inn i teksten. Å vise omsorg og hjelpe med personlige problem er ein del av jobben vår som kontaktlærar og det er godt å lesa at elevane faktisk syns det er viktig at ein god lærar gjer dette. «Smil til verden og verden smiler til deg» synes eg også er eit fantastisk flott motto å ha som lærar. Det er vanskeleg å mislike eller ikkje få gode relasjonar til ei som smiler og er imøtekommande. Så det er eg heilt sikker på at du vil lykkast med!
Fleire av definisjonane på klasseleiing legg vekt på å sikra både sosial og fagleg læring for elevane. Med sosial læring tenkjer eg spesielt på elevane sin orden og åtferd, du skriv jo at de har reglar for dette i klasserommet men at du må føra merknader innimellom. Det hadde vore lærerikt å høyre litt meir om korleis du gjennom din rolle som klasseleiar jobbar med den sosiale læringa i ditt klasserom. Eg syns dette kan vera både utfordrande og tidkrevjande i mi eiga jobb som lærar, og tar gjerne i mot tips frå kolleger!
Tusen takk for konstruktive tilbakemeldinger og et godt samarbeid gjennom denne oppgaven om klasseledelse.
SvarSlettJeg tror mange lærere ønsker å være den autoritative læreren, jeg ønsker det også selv, men ser utfordringer med å oppnå denne ”rollen”. Den autoritative lærer klarer å tilpasse sin kontroll av undervisningssituasjonen til elevene og de situasjonene som oppstår, mens en ettergivende lærer gir ofte etter for elevenes krav og ønsker, fordi læreren ønsker å ha et nært forhold til dem (Nordahl, 2012, s.30 – 31). Jeg vet at jeg i noen situasjoner gjerne kan gi etter for elevenes ønsker og føler selv at jeg noen ganger kan bevege meg mot den ettergivende læreren. Det er som min mor alltid har sagt det lettere å si ja enn nei når egne barn maser om å få det som de vil, slik er nok også mellom lærer og elever. Jeg forsøker å la elevene være med på ta avgjørelser, men mener det er viktig at det er jeg som tar det siste ordet for å ikke miste kontrollen. Det er vanskelig å ta tilbake ledelsen når man først har gitt den fra seg. (Nordahl, 2012, s.31). Jeg tenker at det viktigste for å fremstå med autoritet er å stå fast med den beslutningen man har tatt, men dette er for meg den største utfordringen som lærer.
I forhold til sosial læring i klasserommet med elevenes orden og atferd har jeg stor tro på å starte tidlig med dette i klasserommet. En av de første skoledagene i høst hadde jeg med meg en stor papp-plakat inn i klasserommet. Lærerteamet hadde før skolestart blitt enige om hvordan vi ville ha det i klasserommet og hvilke regler vi skulle jobbe etter. For å forsøke å gjøre elevene mer delaktige i prosessen, fikk jeg elevene med på å diskutere hvordan vi ville ha det i klasserommet. Elevene kom med regler de hadde diskutert i gruppen og jeg skrev opp punktvis på plakaten. Jeg hadde også mine regler med, sammen med noen av reglene elevene hadde laget. Plakaten hang vi opp i klasserommet slik at den til enhver tid er synlig for meg og elevene. Før jul hadde jeg en elev i klassen som hadde mye bruk av mobiltelefon. For å prøve å gjøre noe med dette, hadde jeg ofte samtaler med denne eleven på tomannshånd. Denne eleven fikk flere anmerkninger og hun gikk i 1.termin ned en karakter i atferd. Eleven selv forstod godt hvorfor hun ble nedsatt og ønsker å skjerpe seg den siste terminen. Jeg har stor tro på å ha en god dialog med elevene kan bidra til sosial læring i klasserommet. I stedet for å kjefte for mobilbruk forklarer jeg heller at hun går glipp av undervisningen, mister konsentrasjonen og får dårligere karakter i faget når hun har så mye fokus på mobilen. Utfordringen min med den sosiale læringen i klasserommet er at jeg ofte kan føle meg som en mor som maser på elevene. Jeg ønsker å være en lærer som utøver klasseledelse der det handler om å være en tydelig voksenperson, men som også har et godt forhold til elevene (Nordahl, 2012, s. 13).