I dette
blogginnlegget vil jeg fokusere på hva som er en god lærer i forbindelse med
klasseledelse. Jeg har som elev ofte tenkt over på hva jeg selv synes er en god
lærer. Når jeg begynte på lærerstudiet kunne jeg se for meg lærere jeg ikke
ville være og lærere som jeg ville være. Den beste læreren jeg noen gang har
hatt var en fransklærer på videregående. Jeg vet at mange var veldig fornøyd
med denne læreren. Hvorfor var nettopp denne læreren så flink? Jeg så
henne som en lærer som var faglig sterk og var flink til å fortelle historier
fra tiden hun bodde i Frankrike. Hun ga av seg selv og brydde seg om at alle
elevene skulle lære mest mulig fransk. Jeg følte at hun var opptatt av å skape
en god relasjon til sine elever. Jeg husker jeg hadde en mattelærer på
videregående. Han var en eldre mann som var faglig flink, men som jeg ikke
opplevde som en god klasseleder. Han snakket et vanskelig språk og snakket kun
fag med oss elever. Jeg husker at en elev en gang brukte fornavnet, det falt
ikke i god jord og han ble klart fortalt at han ville bli henvist til ved
etternavnet. Han var opptatt av å skape en avstand til elevene. Jeg husker også
godt en lærer jeg hadde på ungdomsskolen. Jeg fikk ofte vondt av denne læreren
og tenkte at han ikke burde jobbe som lærer. Han hadde ingen tydelig lederrolle
og snakket hele tiden med svak og nesten redd stemme. Han ble helt overkjørt av
de sterke elevene i klassen og hadde ingen kontroll over klasserommet.
Klasseledelse
På
utdanningsdirektoratets sider kommer det flere hovedpunkter under
klasseledelse. Emner som relasjoner, struktur og regler, læringskultur og
motivasjon og forventinger er sentrale. (www.udir.no) God ledelse avhenger av
en kombinasjon av struktur og tydelighet på den ene siden og støttende og
anerkjennende relasjoner til elevene på den andre siden. (Nordahl, 2012, s. 22)
I Nordahls modell; ”dimensjoner i klasseledelse” illustreres forholdet mellom
lærerens kontroll, struktur og tydelighet kombinert med den varme og nærhet
læreren viser og den relasjonen læreren har til elevene. De fire dimensjonene i modellen er forsømmende, autoritær, autoritativ og ettergivende. En autoritativ lærer underviser og veileder elevene, men klarer også å
se elevene og anerkjenne dem. En ettergivende
lærer gir ofte etter for elevenes krav og ønsker, fordi læreren er opptatt av
elevene og ønsker et nært forhold, men er ikke tydelig som leder. For en lærer
er det ikke tilstrekkelig å like barn, man må også være tydelig og vise at man
har kontroll. En forsømmende lærer
har verken kontroll over eller nærhet til elevene. En autoritær lærer har stor grad av kontroll, men utstråler ikke varme
eller har nære relasjoner til elevene. Den autoritære læreren utøver
klasseledelse med strategier som medfører at elevene er redde for læreren. En autoritativ lærer vil også ha en faglig autoritet der læreren er opptatt
av å ha nære relasjoner til elevene, men samtidig har god faglig kompetanse og
som viser et sterkt faglig engasjement. Dette viser at det ikke er noen motsetning
mellom å ha et godt forhold til elevene og samtidig være opptatt av fag og læring.
Nordahl, 2012, s.31- 32). Denne læreren viser både emosjonell og faglig støtte.
Emosjonell støtte handler om elevenes
sosiale situasjon, mens faglig handler
om læring. (www.udir.no)
Hva tenker elevene om læreren?
Wentzel (2002)
fant at elever beskriver gode lærere som en som hjelper med skolearbeid, sjekker om de har forstått, er
ressursorienterte, er morsom, viser interesse for deres liv, viser dem respekt,
hjelper med personlige problemer og er hyggelig. Tenåringer er særlig opptatt
av at læreren viser dem respekt og toleranse, stiller krav til dem i tråd med
deres forutsetninger, og at lærerens tilbakemeldinger til elevene er preget av
omsorg. Elevene liker ikke at lærerne roper, kjefter,
fornærmer elever, gjør elever flaue eller ikke hjelper dem som trenger det. Det
er viktig at læreren møter alle elever på en respektfull, høflig, vennlig og
engasjert måte. I tillegg vil jevnlig bruk av elevens navn ved positiv kontakt,
blikk kontakt, bruk av personlige kommentarer som viser at man ser og kjenner eleven,
et klapp på skulderen, anerkjennende kommentarer, interesse for elevens liv
utenfor skolen og bruk av humor i samspillet med eleven har stor effekt på
relasjonskvaliteten. (www.udir.no)
Mine erfaringer
Jeg ønsker å
være den autoritative læreren som har fokus på både faglig og sosial støtte. Jeg
er selvsagt ingen fasit på hvordan en skal utøve god klasseledelse, men i mine
øyne handler klasseledelse mye om å finne den gode middelveien. Den gode
middelveien handler for meg om å ha klare forventninger til elevene, gi av seg
selv, vise interesse for hvordan elevene har det, være glad i mine fag og i blant
tørre å være upopulær der jeg setter grenser og gir anmerkninger for negativ
atferd. For å klare denne
middelveien mener jeg det er viktig å ha tydelige regler som henger i
klasserommet, snakke med elevene på tomannshånd, der jeg kan høre hvordan det
går med elevene både sosialt og faglig. I undervisningen tør jeg å gi litt av
meg selv og kan snakke om andre ting enn kun fag. Jeg forsøker alltid å få
øyekontakt, smile og hilse på elevene også når jeg treffer elevene utenfor
undervisningen. Rektor på skolen sa på et møte at noe av det første elevene
tenker om læreren er; ”liker du meg”? Det ikke bare er viktig at elevene
respekterer meg, men også at jeg som lærer respekterer elevene. Jeg lever som
lærer mye etter ordtaket; ”smil til verden og verden smiler til deg”. Dersom
jeg er positiv og gjør det jeg kan for mine elever tenker jeg at jeg også vil
få mye positivt tilbake fra mine elever.
 |
| Foto: Line Vollesfjord Moseid |
Litteraturliste
Bøker
Nordahl, T.
(2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal norsk
forlag
Elektroniske
kilder
Utdanningsdirektoratet.
(26.01.2014) Klasseledelse. Hentet
fra
Utdanningsdirektoratet.
(26.01.2014) Støttende relasjoner.
Hentet fra
